API versjon 1.1

Grupper

/api/groups

Henter alle emnegrupper

Emner

/api/subjects

Emner er plassert i grupper. Henter alle emner

Søk

/api/search #q

Søk etter variabler
I eksempelet er det valgt å søke etter: Kommuneansatte+1987

Variabler

/api/variable/{emneId} #emneId

Henter variabler til et valgt emne.

I eksempelet er det valgt emne: 4 Folkemengden ialt

Data

/api/variable/{variabelId}/data #variabelId

Henter data til variabel.

I dette eksempelet er variabel: Folketellingen 1769: Hjemmehørende folkemengde ialt 1

Dokumentasjon

/api/variable/{variabelId}/documentation #variabelId

Dokumentasjon og kilde til valgt variabel. NB! Dokumentasjon kan retuneres på 2 ulike måter

I dette eksempelet er variabel: Folketellingen 1769: Hjemmehørende folkemengde ialt 1

Omregningshistorie

/api/variable/{variabelId}/history/{calculationYear} #variabelId #calculationYear

Omregningshistorie

I dette eksempelet er variabel: Folketellingen 1769: Hjemmehørende folkemengde ialt 1 og omregningsår er 2019

Omregning

/api/calculation/{calculationYear}ids={variableIds} #calculationYear #variableIds

Omregningen skjer ved hjelp av en omregningsfaktor som er knyttet til kommune og år. Hvis det er grenseendringer mellom kommuner fra et år til det neste, blir omregningsfaktoren brukt til å justere verdien fra lagringsåret til ønsket statistikkår. Omregning av data til en valgt variabel

I dette eksempelet er omregningsår 2019 og variabler 1,2,4 Variablene er separert med komma.

Dokumentasjon

Vi har 2 ulike dokumentasjoner. Gammel dokumentasjon og ny dokumentasjon. Gammel dokumentasjon er ren tekst, mens ny dokumentasjon er strukturert. Dokumentasjon inneholder også kilde.

Omregning

Kommunedatabasen inneholder data for perioden fram til i dag. De eldste opplysningene er fra de tidligste folketellingene. Den første fullstendige folketelling i Norge ble holdt i 1769. Etter formannskapslovene i 1937 fikk man enheten kommune eller formannskapsdistrikt. Denne bygger mer eller mindre på den kirkelige administrative inndeling med prestegjeld og kirkesogn. Gjennom årene har det vært en rekke grenseendringer mellom de norske kommunene. Det begynte med alle oppsplittingene til nye kommuneenheter på nittenhundretallet til midten på det 20nde århundre. På det meste var det nærmere 750 kommuner. Oppdelingen av kommunene skjedde i et samfunn basert på transport uten motorbåt og biltrafikk, og mange steder nesten uten veier. Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt i gang i 1950-årene. Som følge av Schei-kommitéens innstillinger (1946-62) ble det foretatt store endringer i kommunestrukturen på midten av 1960-årene. Kommuner ble ikke bare slått sammen. Noen kommuner ble stykket opp i biter og lat til nabokommuner. Prosessen fortsatte i mindre målestokk utover århundret og inn i det nåværende århundre. I 2018 var det 422 kommuner. Framover vil vi se en ny stor omkalfatring av kommune-Norge. Det er varslet om mange kommunesammenslåinger og grense-endringer mellom kommuner i 2020. Den administrative inndelingen av den historiske statistikken følger ikke alltid kommuneinndelingen. I den årlige historiske statistikken ‘Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene’ er den minst aggregerte enheten legedistrikt. Det finnes noen færre legedistrikt enn kommuner. Men sannsynligvis samsvarer grensene slik at de mer eller mindre overlapper hverandre ved at enkelte legedistrikt kan bestå av flere kommuner. Man kan da som i den historiske valgstatistikken manuelt estimere tall til kommunenivå og operere med en variabel for legedistrikt som man kan benytte for aggregering før data legges til databasen. Dette vil være en pragmatisk måte å løse problemet med andre typer enheter på. Det beste ville være om selve systemet kunne håndtere denne type problem. Ved Sikt er det samlet inn opplysninger om de fleste kjente grenseendringene mellom kommunene. Man har informasjon om tallet på innbyggere som er overført fra en kommune til en annen. Det er blitt utarbeidet koeffisienter på bakgrunn av denne informasjonen til å regne om variabler hvis egenskaper er jevnt fordelt over territoriet. Ved rene sammenslåinger byr ikke dette på problem. Men ved de mange grenseendringene som gikk på kryss og tvers gjennom kommunene på 1960-tallet kan man regne med at underlige omregninger kan finne sted. For statistiske formål er det en stor fordel med muligheten for omregning av data. Men feilmarginen kan bli ganske stor og den kan bli større jo lenger tidsperioden for omregningen er. Andre tilfeller der omregning kan gå galt er når små lite befolkede områder rundt byene ble slått sammen med byene. Eksempel: I 1955 ble Fyllingsdalen med ca. 1600 personer overført fra Fana til Bergen. Før grenseendring hadde Fana 18,7 % av den sammenlagte folkemengden. Utover 1960-tallet skjedde det en stor boligutvikling i Fyllingsdalen. Dersom man tar befolkningstall for 1970 og regner disse om til 1956, tidspunkt etter endring, er tallene for henholdsvis Fana og Bergen 27,2 % og 72,8 %. Ser man på 1970-tall regnet om til tidspunkt før endring er tallene 28,2 % og 71,8 %, med andre ord over 1/3 del høyere. I kommunedatabasen er variablene inndelt etter 4 omregningstyper.

lucidchart