[{"back1":"\u003cp\u003eTellingen ble organisert sentralt av Rentekammeret i København. På lokalt nivå var det magistratene som hadde ansvaret i byene og sogneprestene på landet. Prestene måtte selv utføre arbeidet, mens magistratene kunne utnevne tellere i byene.\u003c/p\u003e\u003cp\u003eResultatene ble bearbeidet av stiftamtmann G.C. Oeder og først offentliggjort i Materialen zur Statistik der Dänischen Staaten (1786). I 1980 publiserte Statistisk sentralbyrå en nyutgivelse av materialet, som danner grunnlaget for dataene i Kommunedatabasen.\u003c/p\u003e","back2":"\u003cp\u003eFormålet var å kartlegge den samlede befolkningen i riket, med oversikt over alders- og yrkesstruktur fordelt på kjønn.\u003c/p\u003e","comp1":"\u003cp\u003eTallene fra 1769 er ikke direkte sammenlignbare med senere nominative tellinger, men gir et samlet bilde av befolkningens størrelse og struktur. Enkelte tall er justert for å samsvare med prestegjeldsinndelingen i 1801-tellingen for sammenligningsformål.\u003c/p\u003e","comp2":"\u003cp\u003eTellingen danner grunnlag for de første nasjonale befolkningsstatistikkene i Norge og er forløperen til tellingene fra 1801 og framover.\u003c/p\u003e","def1":"\u003cp\u003eTelleenheten er samlet folketall per prestegjeld. Selv om kildematerialet fra 1769 er inndelt etter kjønn, alder og yrke, publiseres tallene i Kommunedatabasen uten videre inndeling.\u003c/p\u003e","def2":"\u003cp\u003eKommunedatabasen inneholder kun totalbefolkning per enhet. De opprinnelige alders-, yrkes- og kjønnsinndelingene fra kilden gjengis ikke i tabellene.\u003c/p\u003e","def3":"\u003cp\u003eTellingen følger den administrative inndelingen som gjaldt i 1769.\u003c/p\u003e","err2":"\u003cp\u003eDet er antatt at enkelte grupper, særlig menn, fiskere og sjøfolk, er underrapportert fordi tellingen ble holdt midt på sommeren. I tillegg kan bevisst underrapportering ha forekommet, ettersom noen fryktet at tellingen kunne brukes som skattemanntall. Omfanget av slik underrapportering er ukjent.\u003c/p\u003e","err3":"\u003cp\u003eIngen systematiske registerfeil er dokumentert, men enkelte mangler kan skyldes feilført rapportering fra prestegjeld.\u003c/p\u003e","gen1":"\u003cp\u003eFolketellingen 1769\u003c/p\u003e","gen2":"\u003cp\u003eData finnes på prestegjeldsnivå og kan aggregeres til høyere geografiske nivåer.\u003c/p\u003e","gen3":"\u003cp\u003e15. august 1769\u003c/p\u003e","gen4":"\u003cp\u003eEngangstelling\u003c/p\u003e","gen5":1,"gen6":"\u003cp\u003eKongelig resolusjon for kongeriket Norge–Danmark og de danske hertugdømmene Schleswig og Holstein.\u003c/p\u003e","id":1,"info1":"\u003cul\u003e\u003cli\u003eMaterialen zur Statistik der Dänischen Staaten, Bd. 2, Flensburg \u0026 Leipzig, 1786\u003c/li\u003e\u003cli\u003eNOS B 106, Norges første folketelling 1769, SSB, Oslo 1980\u003c/li\u003e\u003c/ul\u003e","info2":"\u003cp\u003eI Kommunedatabasen er dataene i hovedsak hentet fra tabell 1 i kilden (\"efter den ved Tellingen gjeldende Inndeling\"). Noen få enheter er rekonstruert ved bruk av kirkesognsdata for å sikre sammenlignbarhet med 1801-tellingen.\u003c/p\u003e","intro":"\u003cp\u003eFolketellingen 1769 var den første fullstendige tellingen av befolkningen i Norge. Den ble gjennomført som en felles telling for Danmark–Norge og hertugdømmene Schleswig og Holstein. Tellingen var summarisk og inneholder ikke individopplysninger, men tabeller over alders- og yrkesfordeling etter kjønn.\u003c/p\u003e","kildenr":1,"kildetekst":"\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e1.1.1. 1769, Folkemengde\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cbr\u003eKILDE: NOS, B 106, Norges første folketelling 1769.\u003cbr\u003e Tabell 1 og 2, Oslo 1980.\u003cbr\u003e","kommnr":1,"kommtekst":"Tellingen den 15. august 1769 er den f\u0026oslash;rste fullstendige folketelling som er blitt holdt i Norge. Tellingen kom i stand som en felles telling for kongeriket Norge-Danmark og de danske besittelser i Nord-Tyskland, hertugd\u0026oslash;mmene Schleswig og Holstein.\r\n\u003cp\u003eP\u0026aring; sentralt plan var tellingen organisert av Rentekammeret i K\u0026oslash;benhavn, p\u0026aring; lokalplanet av magistratene i byene og sogneprestene p\u0026aring; landet. Magistratene kunne utnevne to mann for hvert kvarter i byene til \u0026aring; utf\u0026oslash;re tellingsarbeidet, prestene mstte gj\u0026oslash;re det selv. Tellingen var summarisk i den forstand at det for hvert prestegjeld/by ble utfylt to ferdig opptrykte tabelloppsett, et aldersinndelt (7 rubrikker) og et yrkesinndelt (9 rubrikker), begge fordelt p\u0026aring; kj\u0026oslash;nn. Tellingen inneholder m.a.o. ikke individoppgaver.\r\n\u003cp\u003eI K\u0026oslash;benhavn ble materialet bearbeidet av stiftamtmann G.C. Oeder og f\u0026oslash;rste gang offentliggjort i \"Materialen zur Statistik der Danischen Staaten, zweiter Band, Flenzburg und Leipzig\" i 1786. I 1980 publiserte SSB en ubearbeidet nyutgivelse av tellingen. Det er denne publikasjonen som er benyttet som kilde i KDB.\u003cp\u003eTellingen omfatter hele den hjemmeh\u0026oslash;rende befolkning, unntatt vervede soldater og underoffiserer ved de nasjonale regimenter. Disse er ansl\u0026aring;tt til ca. 4.000 personer. Ogs\u0026aring; midlertidig frav\u0026aelig;rende, som sj\u0026oslash;folk og fiskere, skulle etter intensjonen v\u0026aelig;re registrert.\r\n\u003cp\u003eP\u0026aring;liteligheten til befolkningsoppgavene fra 1769 har v\u0026aelig;rt betvilt. Oeder selv hadde en meget kritisk holdning til tellingsresultatene. Tilsvarende skepsis fremf\u0026oslash;res av m.a. Michael Drake i hans \"Population and Society in Norway 1735-1865\". Det er s\u0026aelig;rlig to forhold som etter deres mening har medf\u0026oslash;rt underregistrering. For det f\u0026oslash;rste var tellingstidspunktet uheldig valgt. Det var mange midlertidig frav\u0026aelig;rende i august, s\u0026aelig;rlig sj\u0026oslash;folk og fiskere. Selv om det i tellingsinstruksene var p\u0026aring;pekt at disse skulle taes med, er det etter deres mening mye som tyder p\u0026aring; at en del er utelatt. At det er flere registrerte kvinner enn menn, er blitt tatt som en indikasjon p\u0026aring; dette. I innledningen til Byrsets nyutgivelse p\u0026aring;peker imidlertid Bj\u0026oslash;rn Bj\u0026oslash;rnstad at kj\u0026oslash;nnsproporsjonen i 1769 ikke er skjevere enn det en\r\nkunne vente utfra den viten man n\u0026aring; har om befolkningsforholdene dengang.\u003cp\u003eDen andre \u0026aring;rsaken til underregistrering som er blitt fremf\u0026oslash;rt, er frykt for at tellingen var et skattemantall. I hvor stor grad skattefrykt har f\u0026aring;tt folk til \u0026aring; unnlate \u0026aring; la seg registrere, er vanskelig \u0026aring; si noe sikkert om.\r\n\u003cp\u003eTo nyere studier, I. M. Momsens behandling av materialet for Schleswig-Holstein og S\u0026oslash;lvi Sogners tilsvarende behandling av materialet for \u0026Oslash;st-Norge, har en langt mer positiv holdning til materialets p\u0026aring;litelighet. If\u0026oslash;lge disse m\u0026aring; tellingen sies \u0026aring; v\u0026aelig;re av h\u0026oslash;y kvalitet.\r\n\u003cp\u003eDataene i KDB er i hovedsak hentet fra tabell 1 i kilden, dvs. folketall \"efter den ved T\u0026aelig;llingen gj\u0026aelig;ldende Inddeling\". I denne tabellen er folketallet oppgitt for prestegjeld og kirkesogn. I KDB er tallene p\u0026aring; prestegjeldsniv\u0026aring;. I noen f\u0026aring; tilfeller er opplysningene p\u0026aring; kirkesognsniv\u0026aring; benyttet til \u0026aring; konstruere andre enheter enn de som var gjeldende prestegjeld i 1769. Dette er gjort for \u0026aring; unng\u0026aring; bruk av omregningskoeffisienter ved sammenligning med 1801-tellingen. Av samme grunn er det ogs\u0026aring; i noen f\u0026aring; tilfeller benyttet tall fra tabell 2, dvs. \"efter den 1. Januar 1890 gj\u0026aelig;ldende Inddeling\".\r\n\u003ch2\u003eKilder\u003c/h2\u003e\r\n\u003cul\u003e\u003cli\u003eNOS, B 106, Norges f\u0026oslash;rste folketelling 1769, Oslo 1980.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eOfstad, Ksre: Population Statistics and Population Registration in Norway, i Population Studies, Vol. III, No. 1, June 1949.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eDrake, Michael: Population and Society in Norway 1735-1865\", Cambridge 1969.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eSogner, S\u0026oslash;lvi: Folkevekst og flytting. En historisk demografisk studie i 1700-\u0026aring;renes \u0026Oslash;st-Norge, Oslo 1979.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eMomsen, Ingwer Ernst: Die allgemeinen Volkszaehlungen in Schleswig-Holstein in daenischer Zeit (1769-1860), Quellen\r\nund Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins. Band 66, Neumuenster 1974.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003ePalmstr\u0026oslash;m, Henrik: The Census of Population in Norway, August 15th, 1769, Nordisk statistisk tidsskrift, bind 8, 1929.\u003c/li\u003e","name":"Statistisk sentralbyrå","ny_kilde":true,"proc1":"\u003cp\u003eTellingen omfattet hele den hjemmehørende befolkningen, unntatt vervede soldater og underoffiserer ved de nasjonale regimentene (anslått til ca. 4000 personer). Midlertidig fraværende som sjøfolk og fiskere skulle etter instruksen tas med.\u003c/p\u003e","proc2":"\u003cp\u003eDatamaterialet bygger på de to offisielle tabelloppsettene fra 1769:\u003c/p\u003e\u003cul\u003e\u003cli\u003eAldersinndelt (7 rubrikker)\u003c/li\u003e\u003cli\u003eYrkesinndelt (9 rubrikker)\u003c/li\u003e\u003c/ul\u003e\u003cp\u003eBegge fordelt på kjønn og oppsummert for hvert prestegjeld og byområde.\u003c/p\u003e","proc3":"\u003cp\u003eAlle prestegjeld og byer i Norge ble inkludert i tellingen.\u003c/p\u003e","proc4":"\u003cp\u003eTellingen ble utført av sogneprester på landet og magistrater i byene. Resultatene ble sendt til Rentekammeret i København for bearbeiding.\u003c/p\u003e","proc5":"\u003cp\u003eMaterialet ble gjennomgått av G.C. Oeder. I ettertid har flere forskere vurdert kvaliteten, blant annet Bjørn Bjørnstad, Sølvi Sogner og Ingwer Momsen.\u003c/p\u003e","source":"\u003cul\u003e\u003cli\u003eNOS B 106, Norges første folketelling 1769, SSB, 1980\u003c/li\u003e\u003cli\u003eOeder, G.C., Materialen zur Statistik der Dänischen Staaten, 1786\u003c/li\u003e\u003cli\u003eDrake, Michael: Population and Society in Norway 1735–1865, Cambridge, 1969\u003c/li\u003e\u003cli\u003eSogner, Sølvi: Folkevekst og flytting, Oslo, 1979\u003c/li\u003e\u003cli\u003eMomsen, Ingwer Ernst: Die allgemeinen Volkszählungen in Schleswig-Holstein in dänischer Zeit (1769–1860), Neum\u0026uoml;nster, 1974\u003c/li\u003e\u003cli\u003ePalmstrøm, Henrik: The Census of Population in Norway, August 15th, 1769, Nordisk statistisk tidsskrift, 1929\u003c/li\u003e\u003c/ul\u003e","tittel":"Folketellingen 1769"}]