[{"back1":"\u003cp\u003eTellingen ble organisert sentralt av Rentekammeret i K\u0026oring;benhavn. P\u0026aring; lokalt niv\u0026aring; var det magistratene som hadde ansvaret i byene og sogneprestene p\u0026aring; landet. Prestene m\u0026aring;tte selv utf\u0026oring;re arbeidet, mens magistratene kunne utnevne tellere i byene.\u003c/p\u003e\u003cp\u003eResultatene ble bearbeidet av stiftamtmann G.C. Oeder og f\u0026oring;rst offentliggjort i Materialen zur Statistik der D\u0026auml;nischen Staaten (1786). I 1980 publiserte Statistisk sentralbyr\u0026aring; en nyutgivelse av materialet, som danner grunnlaget for dataene i Kommunedatabasen.\u003c/p\u003e","back2":"\u003cp\u003eForm\u0026aring;let var \u0026aring; kartlegge den samlede befolkningen i riket, med oversikt over alders- og yrkesstruktur fordelt p\u0026aring; kj\u0026oring;nn.\u003c/p\u003e","comp1":"\u003cp\u003eTallene fra 1769 er ikke direkte sammenlignbare med senere nominative tellinger, men gir et samlet bilde av befolkningens st\u0026oring;rrelse og struktur. Enkelte tall er justert for \u0026aring; samsvare med prestegjeldsinndelingen i 1801-tellingen for sammenligningsform\u0026aring;l.\u003c/p\u003e","comp2":"\u003cp\u003eTellingen danner grunnlag for de f\u0026oring;rste nasjonale befolkningsstatistikkene i Norge og er forl\u0026oring;peren til tellingene fra 1801 og framover.\u003c/p\u003e","def1":"\u003cp\u003eTelleenheten er samlet folketall per prestegjeld. Selv om kildematerialet fra 1769 er inndelt etter kj\u0026oring;nn, alder og yrke, publiseres tallene i Kommunedatabasen uten videre inndeling.\u003c/p\u003e","def2":"\u003cp\u003eKommunedatabasen inneholder kun totalbefolkning per enhet. De opprinnelige alders-, yrkes- og kj\u0026oring;nnsinndelingene fra kilden gjengis ikke i tabellene.\u003c/p\u003e","def3":"\u003cp\u003eTellingen f\u0026oring;lger den administrative inndelingen som gjaldt i 1769.\u003c/p\u003e","err2":"\u003cp\u003eDet er antatt at enkelte grupper, særlig menn, fiskere og sj\u0026oring;folk, er underrapportert fordi tellingen ble holdt midt p\u0026aring; sommeren. I tillegg kan bevisst underrapportering ha forekommet, ettersom noen fryktet at tellingen kunne brukes som skattemanntall. Omfanget av slik underrapportering er ukjent.\u003c/p\u003e","err3":"\u003cp\u003eIngen systematiske registerfeil er dokumentert, men enkelte mangler kan skyldes feilf\u0026oring;rt rapportering fra prestegjeld.\u003c/p\u003e","gen1":"\u003cp\u003eFolketellingen 1769\u003c/p\u003e","gen2":"\u003cp\u003eData finnes p\u0026aring; prestegjeldsniv\u0026aring; og kan aggregeres til h\u0026oring;yere geografiske niv\u0026aring;er.\u003c/p\u003e","gen3":"\u003cp\u003e15. august 1769\u003c/p\u003e","gen4":"\u003cp\u003eEngangstelling\u003c/p\u003e","gen5":1,"gen6":"\u003cp\u003eKongelig resolusjon for kongeriket Norge–Danmark og de danske hertugd\u0026oring;mmene Schleswig og Holstein.\u003c/p\u003e","id":1,"info1":"\u003cul\u003e\u003cli\u003eMaterialen zur Statistik der D\u0026auml;nischen Staaten, Bd. 2, Flensburg \u0026 Leipzig, 1786\u003c/li\u003e\u003cli\u003eNOS B 106, Norges f\u0026oring;rste folketelling 1769, SSB, Oslo 1980\u003c/li\u003e\u003c/ul\u003e","info2":"\u003cp\u003eI Kommunedatabasen er dataene i hovedsak hentet fra tabell 1 i kilden (\"efter den ved Tellingen gjeldende Inndeling\"). Noen f\u0026aring; enheter er rekonstruert ved bruk av kirkesognsdata for \u0026aring; sikre sammenlignbarhet med 1801-tellingen.\u003c/p\u003e","intro":"\u003cp\u003eFolketellingen 1769 var den f\u0026oring;rste fullstendige tellingen av befolkningen i Norge. Den ble gjennomf\u0026oring;rt som en felles telling for Danmark–Norge og hertugd\u0026oring;mmene Schleswig og Holstein. Tellingen var summarisk og inneholder ikke individopplysninger, men tabeller over alders- og yrkesfordeling etter kj\u0026oring;nn.\u003c/p\u003e","kildenr":1,"kildetekst":"\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e1.1.1. 1769, Folkemengde\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cbr\u003eKILDE: NOS, B 106, Norges første folketelling 1769.\u003cbr\u003e Tabell 1 og 2, Oslo 1980.\u003cbr\u003e","kommnr":1,"kommtekst":"Tellingen den 15. august 1769 er den f\u0026oslash;rste fullstendige folketelling som er blitt holdt i Norge. Tellingen kom i stand som en felles telling for kongeriket Norge-Danmark og de danske besittelser i Nord-Tyskland, hertugd\u0026oslash;mmene Schleswig og Holstein.\r\n\u003cp\u003eP\u0026aring; sentralt plan var tellingen organisert av Rentekammeret i K\u0026oslash;benhavn, p\u0026aring; lokalplanet av magistratene i byene og sogneprestene p\u0026aring; landet. Magistratene kunne utnevne to mann for hvert kvarter i byene til \u0026aring; utf\u0026oslash;re tellingsarbeidet, prestene mstte gj\u0026oslash;re det selv. Tellingen var summarisk i den forstand at det for hvert prestegjeld/by ble utfylt to ferdig opptrykte tabelloppsett, et aldersinndelt (7 rubrikker) og et yrkesinndelt (9 rubrikker), begge fordelt p\u0026aring; kj\u0026oslash;nn. Tellingen inneholder m.a.o. ikke individoppgaver.\r\n\u003cp\u003eI K\u0026oslash;benhavn ble materialet bearbeidet av stiftamtmann G.C. Oeder og f\u0026oslash;rste gang offentliggjort i \"Materialen zur Statistik der Danischen Staaten, zweiter Band, Flenzburg und Leipzig\" i 1786. I 1980 publiserte SSB en ubearbeidet nyutgivelse av tellingen. Det er denne publikasjonen som er benyttet som kilde i KDB.\u003cp\u003eTellingen omfatter hele den hjemmeh\u0026oslash;rende befolkning, unntatt vervede soldater og underoffiserer ved de nasjonale regimenter. Disse er ansl\u0026aring;tt til ca. 4.000 personer. Ogs\u0026aring; midlertidig frav\u0026aelig;rende, som sj\u0026oslash;folk og fiskere, skulle etter intensjonen v\u0026aelig;re registrert.\r\n\u003cp\u003eP\u0026aring;liteligheten til befolkningsoppgavene fra 1769 har v\u0026aelig;rt betvilt. Oeder selv hadde en meget kritisk holdning til tellingsresultatene. Tilsvarende skepsis fremf\u0026oslash;res av m.a. Michael Drake i hans \"Population and Society in Norway 1735-1865\". Det er s\u0026aelig;rlig to forhold som etter deres mening har medf\u0026oslash;rt underregistrering. For det f\u0026oslash;rste var tellingstidspunktet uheldig valgt. Det var mange midlertidig frav\u0026aelig;rende i august, s\u0026aelig;rlig sj\u0026oslash;folk og fiskere. Selv om det i tellingsinstruksene var p\u0026aring;pekt at disse skulle taes med, er det etter deres mening mye som tyder p\u0026aring; at en del er utelatt. At det er flere registrerte kvinner enn menn, er blitt tatt som en indikasjon p\u0026aring; dette. I innledningen til Byrsets nyutgivelse p\u0026aring;peker imidlertid Bj\u0026oslash;rn Bj\u0026oslash;rnstad at kj\u0026oslash;nnsproporsjonen i 1769 ikke er skjevere enn det en\r\nkunne vente utfra den viten man n\u0026aring; har om befolkningsforholdene dengang.\u003cp\u003eDen andre \u0026aring;rsaken til underregistrering som er blitt fremf\u0026oslash;rt, er frykt for at tellingen var et skattemantall. I hvor stor grad skattefrykt har f\u0026aring;tt folk til \u0026aring; unnlate \u0026aring; la seg registrere, er vanskelig \u0026aring; si noe sikkert om.\r\n\u003cp\u003eTo nyere studier, I. M. Momsens behandling av materialet for Schleswig-Holstein og S\u0026oslash;lvi Sogners tilsvarende behandling av materialet for \u0026Oslash;st-Norge, har en langt mer positiv holdning til materialets p\u0026aring;litelighet. If\u0026oslash;lge disse m\u0026aring; tellingen sies \u0026aring; v\u0026aelig;re av h\u0026oslash;y kvalitet.\r\n\u003cp\u003eDataene i KDB er i hovedsak hentet fra tabell 1 i kilden, dvs. folketall \"efter den ved T\u0026aelig;llingen gj\u0026aelig;ldende Inddeling\". I denne tabellen er folketallet oppgitt for prestegjeld og kirkesogn. I KDB er tallene p\u0026aring; prestegjeldsniv\u0026aring;. I noen f\u0026aring; tilfeller er opplysningene p\u0026aring; kirkesognsniv\u0026aring; benyttet til \u0026aring; konstruere andre enheter enn de som var gjeldende prestegjeld i 1769. Dette er gjort for \u0026aring; unng\u0026aring; bruk av omregningskoeffisienter ved sammenligning med 1801-tellingen. Av samme grunn er det ogs\u0026aring; i noen f\u0026aring; tilfeller benyttet tall fra tabell 2, dvs. \"efter den 1. Januar 1890 gj\u0026aelig;ldende Inddeling\".\r\n\u003ch2\u003eKilder\u003c/h2\u003e\r\n\u003cul\u003e\u003cli\u003eNOS, B 106, Norges f\u0026oslash;rste folketelling 1769, Oslo 1980.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eOfstad, Ksre: Population Statistics and Population Registration in Norway, i Population Studies, Vol. III, No. 1, June 1949.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eDrake, Michael: Population and Society in Norway 1735-1865\", Cambridge 1969.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eSogner, S\u0026oslash;lvi: Folkevekst og flytting. En historisk demografisk studie i 1700-\u0026aring;renes \u0026Oslash;st-Norge, Oslo 1979.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eMomsen, Ingwer Ernst: Die allgemeinen Volkszaehlungen in Schleswig-Holstein in daenischer Zeit (1769-1860), Quellen\r\nund Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins. Band 66, Neumuenster 1974.\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003ePalmstr\u0026oslash;m, Henrik: The Census of Population in Norway, August 15th, 1769, Nordisk statistisk tidsskrift, bind 8, 1929.\u003c/li\u003e","name":"Statistisk sentralbyrå","ny_kilde":true,"proc1":"\u003cp\u003eTellingen omfattet hele den hjemmeh\u0026oring;rende befolkningen, unntatt vervede soldater og underoffiserer ved de nasjonale regimentene (ansl\u0026aring;tt til ca. 4000 personer). Midlertidig fraværende som sj\u0026oring;folk og fiskere skulle etter instruksen tas med.\u003c/p\u003e","proc2":"\u003cp\u003eDatamaterialet bygger p\u0026aring; de to offisielle tabelloppsettene fra 1769:\u003c/p\u003e\u003cul\u003e\u003cli\u003eAldersinndelt (7 rubrikker)\u003c/li\u003e\u003cli\u003eYrkesinndelt (9 rubrikker)\u003c/li\u003e\u003c/ul\u003e\u003cp\u003eBegge fordelt p\u0026aring; kj\u0026oring;nn og oppsummert for hvert prestegjeld og byomr\u0026aring;de.\u003c/p\u003e","proc3":"\u003cp\u003eAlle prestegjeld og byer i Norge ble inkludert i tellingen.\u003c/p\u003e","proc4":"\u003cp\u003eTellingen ble utf\u0026oring;rt av sogneprester p\u0026aring; landet og magistrater i byene. Resultatene ble sendt til Rentekammeret i K\u0026oring;benhavn for bearbeiding.\u003c/p\u003e","proc5":"\u003cp\u003eMaterialet ble gjennomg\u0026aring;tt av G.C. Oeder. I ettertid har flere forskere vurdert kvaliteten, blant annet Bj\u0026oring;rn Bj\u0026oring;rnstad, S\u0026oring;lvi Sogner og Ingwer Momsen.\u003c/p\u003e","source":"\u003cul\u003e\u003cli\u003eNOS B 106, Norges f\u0026oring;rste folketelling 1769, SSB, 1980\u003c/li\u003e\u003cli\u003eOeder, G.C., Materialen zur Statistik der D\u0026auml;nischen Staaten, 1786\u003c/li\u003e\u003cli\u003eDrake, Michael: Population and Society in Norway 1735–1865, Cambridge, 1969\u003c/li\u003e\u003cli\u003eSogner, S\u0026oring;lvi: Folkevekst og flytting, Oslo, 1979\u003c/li\u003e\u003cli\u003eMomsen, Ingwer Ernst: Die allgemeinen Volksz\u0026auml;hlungen in Schleswig-Holstein in d\u0026auml;nischer Zeit (1769–1860), Neum\u0026uoml;nster, 1974\u003c/li\u003e\u003cli\u003ePalmstr\u0026oring;m, Henrik: The Census of Population in Norway, August 15th, 1769, Nordisk statistiks tidsskrift, 1929\u003c/li\u003e\u003c/ul\u003e","tittel":"Folketellingen 1769"}]