[{"back1":"SSB har ført statistikk over registrerte ekteskap for hele landet siden 1770, med unntak av årene 1784-1794, og registrerte partnerskap i perioden der denne loven var gjeldede. Lov om registrert partnerskap, som trådte i kraft 1. august 1993, innebar at to personer av samme kjønn kan la partnerskapet sitt bli registrert. Ekteskapsloven ble endret 1. januar 2008, og åpnet for at to personer av samme kjønn kan inngå ekteskap, og registrerte partnerskap kan omgjøres til ekteskap. Registrerte partnerskap kan ikke inngås etter 31.12.2008, så dette er ikke med statistikken fra 2009 og videre. Fra 2009 inkluderes ekteskap mellom to personer av samme kjønn i ekteskapsstatistikken.\u003cp\u003e\r\nStatistikk på landsbasis over skilsmisser og separasjoner går tilbake til 1871. Tall for 1871-1885 omfatter ikke skilsmisser ved dom, bare de som er gitt ved bevilgning. Det mangler tall for separasjoner for årene 1931-1946.","back2":"Statistikken skal, sammen med andre emner innenfor befolkningsstatistikken, være med på å vise endringer som skjer, og som derfor virker inn på befolkningens sammensetting.","comp1":"\u003cb\u003eEndring over tid:\u003c/b\u003e\u003cp\u003e\r\nFra og med 1961 er alder gitt som alder ved hendelsen, tidligere som alder ved utgangen av året.\r\n\u003cp\u003eFra og med statistikken for 1999 er alle forsinkede meldinger tatt med, uavhengig av hvilket år hendelsen fant sted. I årene 1990-1998 ble forsinkede meldinger fra året før tatt med, mens før 1990 ble alle forsinkede meldinger utelatt fra statistikken. Tallet på de forsinkede meldingene varierer, men det er generelt få, slik at statistikken for et kalenderår i all hovedsak gjelder hendelsene dette året, og over tid lar statistikken seg godt sammenliknes. ","comp2":"\u003cul\u003e\r\n\u003cli\u003eFolkemengdens bevegelse\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eFamilie- og husholdningsstatistikk\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eAnnen befolkningsstatistikk\u003c/li\u003e\r\n\u003c/ul\u003e","def1":"\u003col\u003e\r\n\u003cli\u003e\u003cb\u003eFolkemengden registrert bosatt i kommunen:\u003c/b\u003e\r\n\u003cp\u003e Hvem som blir regnet som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistrering av 16. januar 1970. Forskriftene til loven er endret flere ganger, siste gang 1.10.1998.\r\n\u003cp\u003e\r\nNoen hovedpunkter fra registreringsreglene som sier hvem som blir regnet som bosatt i Norge:\r\n\u003cp\u003e\r\nPersoner som kommer fra land utenfor Norden, blir regnet som bosatt i Norge når de har tatt opphold her eller har tenkt å bli her minst 6 måneder, selv om oppholdet her er midlertidige. Tilsvarende 6-månedersregel gjelder ved flytting fra Norge til et land utenfor Norden.\r\n\u003cp\u003e\r\nVed flytting mellom Norge og et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne 6-månedersregelen, fordi landene har ulike tidsgrenser. For personer som kommer/flytter til Norge fra et annet nordisk land, gjelder likevel 6-månedersregelen, ettersom bosted blir avgjort etter reglene i innflyttingslandet, jf. en nordisk avtale om internordisk flytting datert 8. mai 1989. Denne avtalen avløste en liknende avtale fra 5. desember 1968.\r\n\u003cp\u003e\r\nPersoner som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland, og som ved utreisen var folkeregistrert i en norsk kommune, skal framdeles regnes som bosatt i denne kommunen. Tilsvarende regel gjelder for personer på den norske kontinentalsokkelen.\r\n\u003cp\u003e\r\nNorsk personale ved norsk diplomati og konsulatvesen og norsk militært personell beordret til tjeneste i utlandet, blir regnet som bosatt i Norge. Det samme gjelder husstandene deres.\r\n\u003cp\u003e\r\nUtenlandsk personale ved fremmed diplomati og konsulatvesen og utenlandsk personell tilknyttet NATO, blir ikke regnet som bosatt i Norge. Det samme gjelder husstandene deres.\r\n\u003cp\u003e\r\nHovedregelen for hvor i Norge en skal regnes som bosatt: der han/hun har sin regelmessige døgnhvile (nattesøvn).\r\n\u003cp\u003e\r\nDersom døgnhvilen blir tatt vekselsvis på to eller flere plasser, skal en person regnes som bosatt der han/hun etter en samlet vurdering kan si å ha sitt mer faste tilholdssted. Ektefeller med felles hjem og personer som har felles hjem med barnene sine, blir regnet som bosatte i dette hjemmet uten hensyn til hvor døgnhvilen blir tatt.\r\n\u003cp\u003e\r\nEnslige personer som tar utdanning i en annen kommune, skal som hovedregel fremdeles bli regnet som bosatt der de bodde før utdanningen tok til (bostedet til foreldrene). Tilsvarende registreringsprinsipp gjelder også for vernepliktige under førstegangstjeneste, sivilarbeidere, personer i fengsel og personer innlagt på sykehus.\r\n\u003cp\u003e\r\nPersonar som er innlagt eller plassert i andre institusjoner eller i privat pleie, blir som hovedregel regnet som bosatt der når oppholdet er tenkt å vare, eller hviser seg å vare, i minst 6 måneder.\r\n\u003cp\u003e\r\nFra og med mars 1987 til og med januar 1994 ble asylsøkere som regel regnet som innflyttere til Norge - og derfor også som bosatte i landet - selv om søknaden om oppholdstillatelse ikke var ferdig behandlet. Før og etter denne perioden har bare asylsøkere med oppholdstillatelse blitt registrert som bosatte.\r\n\u003c/li\u003e\r\n\u003cp\u003e\r\n\u003c/ol\u003e","def2":"\u003cul\u003e\r\n\u003cli\u003e\u003cb\u003eAlder: \u003c/b\u003eAlder er oppgitt som alder i fylte år ved hendelsen\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e\u003cb\u003eBosted: \u003c/b\u003eBosted er bostedskommune ved innvilgelse av separasjon/skilsmisse eller inngåelse av ekteskap. Tall gis for enkelte årganger både etter kvinnens og mannens bosted, og for enkelte år bare etter mannens bosted. For likekjønnede par brukes eldste partners bosted.\u003c/li\u003e\r\n\u003c/ul\u003e","def3":"Ekteskap - alder 1967-2001\r\n\u003cp\u003e\r\n\u003cul\u003e\r\n\u003cli\u003eUnder 16 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e16 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e17 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e18 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e19 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e20 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e21 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e22 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e23 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e24 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e25 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e26 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e27 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e28 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e29 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e30 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e31 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e32 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e33 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e34 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e35 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e36 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e37 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e38 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e39 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e40 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e41 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e42 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e43 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e44 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e45 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e46 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e47 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e48 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e49 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e50-54 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e55-59 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e60-64 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e65-69 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e70 år og over\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eUoppgitt\u003c/li\u003e\r\n\u003c/ul\u003e\r\n\u003cp\u003e\r\nSkilsmisser - alder 1970-1979, 1981-2001\r\n\u003cp\u003e\r\n\u003cul\u003e\r\n\u003cli\u003eUnder 20 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e20-24 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e25-29 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e30-34 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e35-39 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e40-44 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e45-49 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e50-54 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e55-59 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e60-64 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e65-69 år\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e70 år og over\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eUoppgitt\u003c/li\u003e\r\n\u003c/ul\u003e","err1":"En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i databehandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og SSB anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige. ","err2":"Ved århundreskiftet kom personvernet mer og mer i fokus. Detaljert personstatistikk ble ikke lenger publisert på kommunenivå.\r\n\u003cp\u003eFor årene 2002-2006 er celler med verdiene en og to gitt verdi for manglende data.\r\nFor år etter 2006 er alle ett- og to-tall i tabellen endret til 0 og 3 for å ivareta personvernet.","err3":"Kvaliteten på datagrunnlaget fra Det sentrale folkeregister er generelt svært god for statistiske formål. To ankepunkt er likevel forsinkede meldinger og bostedsregistreringen. Forsinkede meldinger medfører at hendelser registreres og telles med i feil kalenderår. Dette blir mindre problematisk når tall for flere år summeres.","gen1":"Ekteskap, skilsmisser og separasjoner","gen2":"Kommune. Data egner seg for omregning og aggregering.","gen3":"\u003cul\u003e\u003cb\u003eEkteskap:\u003c/b\u003e\r\n\u003cli\u003eGiftemål etter mannens bosted: 1967-2024\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eGiftemål etter kvinnens bosted: 1989-1990, 1992, 1996-2006\u003c/lI\u003e\r\n\u003clI\u003eGiftemål etter mannens bosted og mannens alder: 1967-2001\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eGiftemål etter kvinnens bosted og kvinnens alder: 1989-1990, 1992, 1996-2001\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eGiftemål etter mannens bosted og kvinnens alder: 1967-1988, 1991, 1993-1995\r\n\u003cli\u003eUnder folkemengdens bevegelse finnes tall for ekteskap for perioden 1866-1920\u003c/li\u003e\u003c/ul\u003e\r\n\u003cul\u003e\u003cb\u003eSkilsmisser og separasjoner:\u003c/b\u003e \r\n\u003cli\u003eSkilsmisser i alt etter mannens bosted: 1970-1979, 1981-2024\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eSkilsmisser etter mannens bosted: 1970-1979, 1981-2024\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eSkilsmisser etter mannens bosted og mannens alder: 1970-1979, 1981-2001\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eSkilsmisser etter kvinnens bosted: 1989-1990, 1992, 1996-2006\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eSkilsmisser etter kvinnens bosted og kvinnens alder: 1989-1990, 1992, 1996-2001\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eSkilsmisser etter mannens bosted og kvinnens alder: 1970-1979, 1981-1988, 1991, 1993-1995\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003eSeparasjoner etter mannens bosted: 2007-2024\u003c/li\u003e\u003c/ul\u003e","gen4":"Årlig","gen5":1,"gen6":"Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.","id":1,"info1":"\u003cul\u003e\r\n\u003cli\u003e\u003ca href\u003d\"https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200024/notat_200024.pdf\"\u003eDokumentasjon av BESYS - befolkningsstatistikksystemet\u003c/a\u003e\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e\u003ca href\u003d\"https://www.ssb.no/historisk-statistikk/emner/oversikter/historisk-statistikk-og-statistiske-oversikter/_/attachment/inline/39fcb85a-de83-4e8c-8ce9-0f19fc6a0622:a205bb64a26741c4720bebbbb72311904a4e53b0/nos_c188.pdf\"\u003eNOS C. 188: Historisk statistikk 1994\u003c/a\u003e\u003c/li\u003e\r\n\u003cli\u003e\u003ca href\u003d\"https://www.ssb.no/historisk-statistikk/emner/befolkning/folkemengde-og-befolkningsendringer\"\u003eSSB: Folkemengde og befolkningsendringer\u003c/a\u003e\u003c/li\u003e \r\n\u003c/ul\u003e","info2":"Internettadresser: \r\n\u003cul\u003e\r\n\u003cli\u003e\u003ca href\u003d\"http://www.ssb.no\"\u003eStatistisk sentralbyrå\u003c/a\u003e\u003c/li\u003e\r\n\u003c/ul\u003e","intro":"Statistikken gir tall for inngåtte ekteskap og skilsmisser. \r\n\u003cp\u003eFor perioden 1967-2001 fikk NSD overført meget detaljert kommunestatistikk over inngåtte ekteskap og skilsmisser fra Statistisk sentralbyrå i maskinlesbar form. Men etterhvert som personvernet kom mer og mer i fokus i slutten av forrige århundre, fikk ikke NSD lenger overført denne type statistikk. Totaltall blir nå hentet fra Statistikkbanken i SSB.","name":"Statistisk sentralbyrå","ny_kilde":true,"proc1":"Det statistiske materialet omfatter skilsmisser, separasjoner og ekteskap der minst en av ektefellene/partnerne/eldste ektefelle var bosatt i Norge ved hendelsen. Som \"nasjonalt hovedtall\" regnes fra 1999 av skilsmisser, separasjoner, ekteskap og partnerskap der mannen/eldste partner/eldste ektefelle var bosett i Norge ved hendelsen. Før 1986 ble hovedtallene for ekteskap og partnerskap publisert slik som nå, etter definisjonen om at mannen skulle være bosatt i Norge ved hendelsen. I perioden 1986-1998 omfattet de publiserte hovedtallene for ekteskap/partnerskap hendelser der minst en av partene var bosatt. De publiserte hovedtallene for skilsmisser og separasjoner omfattet hendelser der mannen var bosatt i Norge også før 1999, men omfattet i tillegg noen skilsmisser og separasjoner der mannen var bosatt i utlandet eller hadde ukjent bosted. \u003cp\u003e\r\nInngåtte ekteskap mellom to personer med samme kjønn som ikke har fullstendig utfylt personnummer blir medregnet i inngåtte ekteskap mellom to personer med ulikt kjønn. \u003cp\u003e\r\nForsinkede meldinger i folkeregistrene er i statistikken blitt behandlet på ulik måte over tid. En forsinket melding er en melding om skilsmisse, separasjon, ekteskap eller partnerskap som ikke er sendt folkeregisteret tidsnok til å bli med i statistikken for det kalenderåret hendelsen fant sted. Behandlingen av de forsinkede meldingene, altså etterslepet, virker inn på hvordan hendelsen kommer med i statistikken senere. \u003cp\u003e\r\nStatistikken for årene fra og med 2002 omfatter i hovedsak hendelser som faktisk fant sted i statistikkåret (kalenderåret), også hendinger som ble meldt for sent til å bli med i foregående års statistikk eller tidligere årganger, uansett når hendelsen fant sted. Frist for mottak av meldinger er utgangen av januar året etter statistikkåret. \u003cp\u003e\r\nStatistikken for årene 1999 til og med 2001 har samme omfang, men med tillatte forsinkelser på to måneder, ikke en måned som det er blitt senere. \u003cp\u003e\r\nStatistikken for årene 1990-1998 omfattet hendelser som fant sted vedkommende år, og i tillegg forsinkede meldinger bare fra det foregående kalenderåret. \u003cp\u003e\r\nFør 1990 ble forsinkede meldinger (mottatt etter utgangen av mars året etter) ikke regnet med. Fristen for mottak av meldinger før 1990 var da tre måneder.\u003cp\u003e","proc2":"Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger.\r\n\u003cp\u003eEtter 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som skal føre register over alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Fra 2005 er arbeidsmåten i folkeregistrene endret, og det er nå 97 større registerenheter som dekker registreringen for flere kommuner i hvert fylke. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, ekteskap, skilsmisser, flyttinger etc. fra ulike kilder for de kommunene de dekker registreringen for. Melding om ekteskap sendes fra vigselsmannen til folkeregisteret. Meldinger om ekteskap inngått i utlandet av personer bosatt i Norge, blir også tatt med. Melding om inngått registrert partnerskap sendes fra sorenskriver, og melding om skilsmisser og separasjoner sendes fra fylkesmannen og fra by- og herredsrettene til folkeregisteret som dekker den kommunen der den enkelte personen er registrert bosatt. \r\n\u003cp\u003eStatistikk over fødsler, dødsfall og inngåtte ekteskap er blitt utarbeid fra oppgaver som geistlige embetsmenn har sendt inn helt siden 1735. \r\n\u003cp\u003eDet sentrale personregisteret (DSP) ble byggd opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Registeret inneholder de som deltok i folketellingen og senere alle som har vært bosatt i Norge fra og med 1. oktober 1964. I 1995 overtok Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet som offisielt register. Sentralkontoret for folkeregistrering administrerer DSF (og før det DSP). Kontoret ble fra 1991 overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet. \r\n\u003cp\u003eOppdateringene i Det sentrale folkeregister blir utført til dels ved de lokale folkeregisterkontorene, som er knyttet til registerbasen (DSF) via terminaler, og til dels sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer en egen befolkningsdatabase i Statistisk sentralbyrå som skal utvikle statistikk. Denne befolkningsbasen utgjør grunnlaget for befolkningsstatistikken. ","proc3":"Fulltelling","proc4":"Statistikken beregnes ved å telle opp tallet på ekteskap, partnerskap, separasjoner og skilsmisser i Det sentrale folkeregister (DSF).\r\n\u003cb\u003eNSD:\u003c/b\u003e\r\n\u003cp\u003eFram til og med 2001 fikk NSD overført statistikk over inngåtte ekteskap og skilsmisser på kommunenivå i maskinlesbar form fra SSB. Etter 2001 er tall hentet fra Statistikkbanken til SSB.\r\n","proc5":"I tillegg til de kontrollene som blir gjort i DSF, utfører SSB kontroller for statistiske formål. Detaljerte opplysninger om kontroller som blir gjort kan en finne dokumentasjon om i notatet \"Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkning og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000, Notater 2000/24\"","source":"\u003ca href\u003d\"https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/ekteskap-og-skilsmisser#om-statistikken\"\u003eStatistisk sentralbyrå: om statistikken\u003c/a\u003e"}]